Inspirasjonsdag i staudeklubben.

Staudeklubben Miøsen holdt sin årlige inspirasjonsdag i går. Det passer helt perfekt å sitte inne og høre på spennende foredragsholdere med fortsatt full vinter ute. Og i dag, som det blåser fra alle kander, og våt, tung snø laver ned er det ekstra godt å sitte med litt ekstra påfyll av hageglede, og i tillegg ny hagebok. Jeg har begynt å planlegge litt endringer etter ideer som dukket opp under gårsdagens foredrag (Kan fort bli både dyre og arbeidssomme, disse foredragene), og har startet med å samkjøre plantelistene og standardisere og perfeksjonere de enda litt mer.

20140202_153839

Først ute av foredragsholderne i går var Hans-Jørgen Wallin Weihe som snakket om blåveisen og dens historie. Veldig spennende foredrag, og veldig interessant mann å høre på.

Deretter var det Olav Storli sin tur, og hans kjærlighet ligger hos Rhododendron. Jeg skaffet min første i fjor, men nå innser jeg at jeg må ha flere. Jeg har en plan for skråningen bak huset, jeg håper jeg får det til i løpet av sommeren.

Til slutt var det tid for Yvonne Dengin. Hun er hagedesigner og skulle forsøke å formane oss til å tenke estetikk, rene linjer, god planlegging og å tenke helhet, heller enn å se på hver enkelt plante. For egen del er nok det like enkelt som å forsøke å få vann til å slutte å være vått, men det var likevel et veldig spennende foredrag, og mange av tingene hun nevnte er absolutt noe å ha i bakhodet. Hun hadde med seg boka «Jordnært» for salg, og den ble skummet raskt gjennom med en gang jeg kom hjem i går. Jeg bet meg særlig merke i hennes gruppering av hagemennesker:

Dyrkere: De som produserer sine egne planter fra frø, stiklinger, løker og knoller, har vindusposten full av små spirer om våren og drømmer om et drivhus.

Samlere: De som aldri kan få nok planter, og samler på spesielle favorittplanter eller alt som er nytt, spennende og har vakre botaniske navn. I samlerens hage er det mer bed enn plen.

Estetikere: De kan ikke briljere med mange botaniske navn. Her er det hagens design og plantens farge og form som er viktigst, og kun noen få, utvalgte planter får lov å slippe inn i estetikerens hage.

Jeg elsker å produsere egne planter, jeg får (litt for) raskt nye diller og må ha «alt» når jeg kommer over en type plante jeg liker, og i tillegg har jeg en forkjærlighet for latinske navn som ender med to i’er. Og nei, jeg står nok ikke plasser under «Normal» i ordboka, men jeg har det i grunnen veldig fint med det. Min tilnærming til haging er at det er en eviggående prosess, Følelsen av å skape noe, jobbe med noe naturlig, få noe til å vokse og bli vakkert. Jeg er dårlig på den planleggingsbiten, men jeg har samtidig tro på at det etter hvert vil bli en helhet som er tiltrekkende å se på, selv om det kanskje akkurat nå ser veldig uferdig og en smule rotete ut.

Innimellom foredragene var det tid for frøbytte (og heldigvis leverte jeg fra meg mer frø enn jeg tok med, så jobben med å så de nye frøene blir absolutt overkommelig). Vi fikk også servert en veldig god lunsj.

Jeg er imponert over hva styret i klubben klarer å få til. De er flinke til å få tak i spennende foredragsholdere og gi oss (i hvert fall meg) en følelse av vel anvendte kontigent og inngangspenger.

Programmet for klubben i 2014 ble gjennomgått, og jeg ser det blir et travelt hageår. Bare i staudeklubben er det mye på programmet. Jeg håper jeg får med meg så mye som mulig av både deres program og alt annet morsomt som skjer også. En ting som er sikkert er at i år

Staudeklubbens blogg finnes her, og de finnes også på Facebook

20140202_153439

Reklamer