Våren – min julaften

Jeg husker juleaften (og til dels også lille juleaften) som barn. Timer fulle av spenning og forventning. Tiden kunne bare ikke gå fort nok, og alle voksne var teite fordi det skulle ventes og ventes. Og når vi ENDELIG kom oss i gang så skulle vi bruke god tid – maten skulle nytes, så var det dessert, oppvask (tatt for hånd), og så måtte det ommøbleres litt gjerne, og alltid noe ordnes. Vel – jeg husker det sikkert som mye mer venting enn det var, og jeg ser det jo i ungene mine selv nå – ventinga er grusom. For man vet at det man venter på er noe fint.

Og akkurat sånn føles det igjen nå. Bare at julekvelden strekker seg over dager og uker. Og jeg får innimellom lov til å pakke opp en liten gave. Hver morgen før jeg går på jobb tar jeg en titt rundt hushjørnet. Og hver ettermiddag når jeg kommer hjem fra jobb er jeg en runde i hagen for å se hvor snøen har smeltet ila dagen, og hva som er på vei til å begynne å titte opp. Det kommer noen hint av noen fine gaver her og der. Grønne blader som begynner å stikke opp av snøen og jorda. Og så vet jeg at jeg venter på noen ekstra fine gaver. Trilliumen jeg hadde med i forrige innlegg for eksempel, og så disse her:

2014-04-02 18.14.52

Mine aller første snøklokker. De står ved hjørnet ved innganspartiet. Søndag var det snø der, dagen etter hadde disse tittet opp fra bakken. Men nå har det vært kaldt igjen her et par dager, og de har ikke orket å vokse så veldig. Samme med de andre plantene i ellers hagen – en liten pause før de orker å sette igang igjen.

Men den som venter på noe godt osv.. Og så vet jeg jo at når ting virkelig setter igang så vil det jo gå unna i en vanvittig fart. Spirene vil sprette opp og plutselig blomstre nesten uten at jeg rekker å få sukk for meg, og hagen vil bugne av nydelige små gaver.

Jeg gleder meg som en unge!

Advertisements

Utsikt mot vannet.

Endelig. Helt siden vi flyttet hit har jeg ønsket meg utsikt ned mot vannet nedenfor oss – Næra. Bare litt lenger bort i bygda har de en utrolig flott utsikt mot vannet og åsene bakenfor. I forrige uke begynte de å hogge! Da jeg kom hjem fra jobb mandag så jeg så vidt litt av vannet fra verandaen, og i dag da jeg kom hjem var den glippa blitt enda større. Jeg håper de har tenkt å hugge mer, og nå gleder jeg meg till å se den nye utsikten minforandre seg i løpet av året.

Sånn ser Næra ut, en vakker vinterdag sett fra skoleplassen, ca en km lenger nord:
cropped-img_20121107_160244_zps08591762.jpg

Og sånn er utsikten nå fra min veranda:
2014-03-19 17.34.58

I helgen tok jeg inn 3 potter med mynte som stod bak huset.Tanken var å formere opp noen ekstra så jeg kunne ta med til hagegals stand på hagemessen. At det var greit å dele i hvert fall den ene viste seg raskt:

2014-03-17 20.42.09

Denne ene potten ble til rundt 25 nye potter med 5-8 relativt greie rotbiter i hver potte. De 2 andre var ikke like overgrodde av røtter, så de ble det bare 3-5 ekstra potter av. Av de 3 pottene ble det til slutt 33 små potter.

2014-03-17 22.21.16

 

I går var jeg på hagelagsmøte og fikk se mange herlige bilder av en flott hage i Røyken. Vi fikk følge en rosehage (med nogo attåt) fra januar til desember via flotte bilder og inspirerende fortelling. Jeg tror jeg absolutt skal bli flinkere til å lage meg tilsvarende bildeserie fra min egen hage – det er en fin måte å kunne få oversikt overe hva som skjer i min hage til en hver tid, og hva som blomstrer nå.

Da jeg kom hjem lå det en tykk konvolutt i postkassa – frøene jeg bestilte på lørdag kveld. Det er rimelig kjapt levert! De skal i jorda i kveld, og jeg satser på at de har tenkt å spire og vokse fort.
2014-03-18 23.13.54

 

Våren blir stadig lenger unna..

Det snør og det snør og vi snør nesten ned..

wpid-20140131_134202.jpg
Det virker veldig lenge til jeg kan starte i drivhuset nå. Det var en god ide å pakke det inn i plast. Jeg har ikke måttet ut å måke av snøen en eneste gang. Det sklir ned – eller blåser ned, som det har gjort mye av nå i det siste.

wpid-20140131_134105.jpg
Om jeg ikke må måke drivhustaket så er det nok annet å måke. Her blir det ganske snart en snøborg – vi begynte før jul, men da forsvant jo all snøen i et poff.

 

wpid-20140131_134041.jpg
Hunden er også lei alle snøhaugene, og har satt i gang prosjekt «tråkk ned all snøen». Han er morsom å se på, men tror han begynner å bli frustrert. Her var det jo også fullstendig fritt for snø mandag kveld etter en heftig arbeidsinnsats..

wpid-20140131_134144.jpg
Småfuglene koser seg da. De har hatt fest i treet utenfor vinduet mitt i hele vinter. Det går med veldig mye mat, men det er jo bare gøy. Jeg har prøvd meg på hjemmelagde fuglematfigurer etter oppskrift fra Moseplassen – veldig gøy og veldig godt mottatt.

Ser andre begynner å snakke om at våren nærmer seg, og det gjør den vel, men når jeg titter ut vinduet mitt, så ser det overhodet ikke sånn ut. Men på den annen side – nå har jo plantene et godt snødekke ute, og jeg skal vel i disse dager egentlig være glad jeg har et hus å snø ned i også.