Englandshagetur del 2 – The Lucy Redman Garden Bed & Breakfast

Første natt i England ble tilbrakt hos Lucy Redmans B&B, i en liten by som heter Bury  St. Edmunds i Suffolk. Vinteren har gått med til mye googling etter det perfekte overnattingssted, og noen tilfeldigheter og en liten misforståelse angående flyplass gjorde at vi til slutt landet på dette stedet. Det viste seg å være et veldig godt valg av B&B, vi fikk et fint dekorert rom  med veldig gode senger, og utsikt to veier til en helt nydelig hage! Lucy er hagedesigner og holder kurs i hagedesign i tillegg til å drive B&B. Jeg er ikke veldig bereist og har ikke erfaring med mange B&B, så derfor er det også litt skummelt å «invadere» ukjentes hjem som gjester på denne måten, men det viste seg fort at det ikke være så mye å være redd for her. Vi ble tatt varmt og hjertelig imot av Lucy og familien, og fikk både god oppvartning, deilig mat og en spennende omvisning i hagen.

I forhold til de andre hagene vi besøkte var ikke denne hagen veldig stor, men den inneholdt mye spennende, og det var godt gjennomtenkte områder, med fokuspunkter og linjer som gjorde det spennende å gå rundt. En av tingene jeg likte godt med denne hagen var at den var bygget opp sånn at man kunne gå på det samme stedet flere ganger, og hver gang oppdage noe nytt man ikke hadde lagt merke til de forrige gangene, avhengig av hvilken vei man gikk. Det er noe jeg skal prøve å jobbe mer med i egen hage.

Jeg synes området med de bjørkene foran det rustne flettegjerdet var ekstra flott. Jeg synes de hvite stammene ble veldig fine foran den rustrøde veggen. Gjerdet er laget av Lucys ektemann Dominic, som også har laget de bølgende bedene og benken rundt treet. Et spennende alternativ til fletting av tre – både vakkert å se på, og veldig holdbart.

Stedet til Lucy fant vi via en egen webside med oversikt over spesielle B&B for hageelskere – Sawdays (Lenken fører deg til oversikten over hage-B&B, men går du til «Collection» er det også andre samlede anbefalinger). Det var til tider vanskelig å manøvrere seg gjennom alle de forskjellige søkesidene synes jeg, men denne var veldig god i forhold til søkevalg og informasjon. Skal absolutt lagres til senere.

Mer informasjon om Lucy og hennes hage finnes her, og Dominics side – Metallurgi finner du mer informasjon om her.

Og nei, det ble ikke tatt noen særlige bilder innendørs, det ble rett og slett glemt. Men vi bodde på det Marrokanske rommet, og det er flere bilder av det på hjemmesidene deres. 🙂

Englandshagetur del 1 – The Beth Chatto Gardens

Ja, nå har jeg jo vært hjemme i over 2 uker allerede, men denne våren er det mye på programmet så tid til å skrive tur-innlegg har det vært særdeles lite av. Men jeg har altså vært på Englandshage-tur. Og hvilken tur! Det var flott vær, flott selskap og flotte hager. Da kan man ikke ha det særlig bedre. Akkurat hva jeg trengte mens kulda og vinteren fortsatt holdt krampaktig tak her hjemme.

Onsdag 9 april gikk avreise fra Gardermoen til Gatwick, og videre derfra skulle turen gå opp til Sussex. Langs veien måtte vi kjøre forbi hagen til Beth Chatto, og det krever jo selvfølgelig en stopp der. Det ble virkelig en perfekt start på hageturneen, med varm, strålende sol og rolig vandring på de buktende plenene.

Det ble tatt enormt mange bilder på turen. Dessverre har jeg lært (eller nok en gang fått bekreftet) flere ting på turen, og det er at jeg ikke er en god fotograf, og at jeg burde skaffe meg mer kunnskap og bedre kamera. En rengjort linse hadde jo heller ikke vært å forakte. Det er litt surt å komme hjem fra ferie og finne et merke i hjørnet på absolutt alle bildene man har tatt fra ferien..

Roen man får av å gå sånn rundt på hagevandring er godt for både kropp og sjel. Jeg er ikke veldig flink til å huske på å roe ned selv om jeg har god tid, men går man og titter i en vakker hage blir man tvunget til nettopp det.

Våren – min julaften

Jeg husker juleaften (og til dels også lille juleaften) som barn. Timer fulle av spenning og forventning. Tiden kunne bare ikke gå fort nok, og alle voksne var teite fordi det skulle ventes og ventes. Og når vi ENDELIG kom oss i gang så skulle vi bruke god tid – maten skulle nytes, så var det dessert, oppvask (tatt for hånd), og så måtte det ommøbleres litt gjerne, og alltid noe ordnes. Vel – jeg husker det sikkert som mye mer venting enn det var, og jeg ser det jo i ungene mine selv nå – ventinga er grusom. For man vet at det man venter på er noe fint.

Og akkurat sånn føles det igjen nå. Bare at julekvelden strekker seg over dager og uker. Og jeg får innimellom lov til å pakke opp en liten gave. Hver morgen før jeg går på jobb tar jeg en titt rundt hushjørnet. Og hver ettermiddag når jeg kommer hjem fra jobb er jeg en runde i hagen for å se hvor snøen har smeltet ila dagen, og hva som er på vei til å begynne å titte opp. Det kommer noen hint av noen fine gaver her og der. Grønne blader som begynner å stikke opp av snøen og jorda. Og så vet jeg at jeg venter på noen ekstra fine gaver. Trilliumen jeg hadde med i forrige innlegg for eksempel, og så disse her:

Mine aller første snøklokker. De står ved hjørnet ved innganspartiet. Søndag var det snø der, dagen etter hadde disse tittet opp fra bakken. Men nå har det vært kaldt igjen her et par dager, og de har ikke orket å vokse så veldig. Samme med de andre plantene i ellers hagen – en liten pause før de orker å sette igang igjen.

Men den som venter på noe godt osv.. Og så vet jeg jo at når ting virkelig setter igang så vil det jo gå unna i en vanvittig fart. Spirene vil sprette opp og plutselig blomstre nesten uten at jeg rekker å få sukk for meg, og hagen vil bugne av nydelige små gaver.

Jeg gleder meg som en unge!