Endelig. Helt siden vi flyttet hit har jeg ønsket meg utsikt ned mot vannet nedenfor oss – Næra. Bare litt lenger bort i bygda har de en utrolig flott utsikt mot vannet og åsene bakenfor. I forrige uke begynte de å hogge! Da jeg kom hjem fra jobb mandag så jeg så vidt litt av vannet fra verandaen, og i dag da jeg kom hjem var den glippa blitt enda større. Jeg håper de har tenkt å hugge mer, og nå gleder jeg meg till å se den nye utsikten minforandre seg i løpet av året.
Sånn ser Næra ut, en vakker vinterdag sett fra skoleplassen, ca en km lenger nord:
Og sånn er utsikten nå fra min veranda:
I helgen tok jeg inn 3 potter med mynte som stod bak huset.Tanken var å formere opp noen ekstra så jeg kunne ta med til hagegals stand på hagemessen. At det var greit å dele i hvert fall den ene viste seg raskt:
Denne ene potten ble til rundt 25 nye potter med 5-8 relativt greie rotbiter i hver potte. De 2 andre var ikke like overgrodde av røtter, så de ble det bare 3-5 ekstra potter av. Av de 3 pottene ble det til slutt 33 små potter.
I går var jeg på hagelagsmøte og fikk se mange herlige bilder av en flott hage i Røyken. Vi fikk følge en rosehage (med nogo attåt) fra januar til desember via flotte bilder og inspirerende fortelling. Jeg tror jeg absolutt skal bli flinkere til å lage meg tilsvarende bildeserie fra min egen hage – det er en fin måte å kunne få oversikt overe hva som skjer i min hage til en hver tid, og hva som blomstrer nå.
Da jeg kom hjem lå det en tykk konvolutt i postkassa – frøene jeg bestilte på lørdag kveld. Det er rimelig kjapt levert! De skal i jorda i kveld, og jeg satser på at de har tenkt å spire og vokse fort.